23 januar 2005

Vaniljeyoghurtens hevn

Forord

En gang for lenge siden, faktisk for 7 måneder siden, glemte den unge og naive Tommy en vanilje youghurt i kjøleskapet i kollektivet. Det skulle han aldri ha gjort...

Kapittel 1

Pål finner ut at det ikke var så lurt å styre og stelle på kjøkkenet foran kjøleskapet med youghurten i!!!!

Det var en helt vanlig kveld i kollektivet.Steen hadde sendt B`en på gangen nesten åtte ganger. Maset gikk sin vante gang, og Pål (hovedpersonen i dette kapitellet), konsentrerte all sin energi om å ikke bruke energi. Men det ingen så, var at kjøleskaps døren åpnet seg sakte, og en beige klump sèg ut. Stille og dødelig. Det ingen visste,var at youghurten hadde stått så lenge at den var blitt levende..... Den snuste i luften og satte i vei mot Pål. Sakte men sikkert nærmet den leggen til sitt første, men ikke siste offer. Da den var ca to centimeter fra foten slo den til. Raskt og nådeløst. Den omsluttet leggen og bredte seg utover benet til en skrekkslagen Pål. Han hylte av redsel og ba tynt om livet sitt. Mens hele Pål ble dekket med syv måneder gammel youghurt(med vanilje smak), ropte han de uforglemmelige ordene; "Whatever". Da hele Pål var fortært, var klumpen en halv meter høy, og gliste stygt. Resten av gjengen både satt og sto lamslåtte og så på.

Kapittel 2

Den altetende klumpen finner ut at Håvard blir for seig!!!!

Etter Pål snudde den og så seg avventende rundt om i leiligheten. Den fokuserte på Håvard og spratt, med en ekkel lyd mot han. Håvard rygget skrekkslagent mot vinduene, men da han traff veggen, stivnet han helt av redsel. Tingen stoppet litt før den helt plutselig hoppet mot han og dekket ham helt. Den ble stående i flere minutter, mens den prøvde å fortære han. Etter vel fem minutter gav den opp og spyttet Håvard ut. Etter den skrekkopplevelsen, stillte den seg i et av hjørnene i leiligheten og spydde. "I helvete for en seig og dårlig middag, den var verre enn sokkene til Pål". "Takk", sa Håvard skjelvende. Da den hadde fått summet seg litt, hoppet den på Bodil. Rett før hun ble spist, ropte hun: "Kjeteeeeeeeeeeeeeeeeeeel!!!!!

Tingen avsluttet måltidet med en fornøyd rap.

Kapittel 3

B`en gjør sin siste dumhet (og takk for det!!!!!)

B`en hadde av en eller annen dum grunn bestemt seg for å utfordre tingen til en dumhetsduell. Det var den eneste muligheten til å beseire tingen, men det han ikke hadde regnet med, var at tingen faktisk (utrolig nok) hadde lavere IQ enn ham selv. Tingen som nå var blitt en meter høy, hadde problemer med å åpne kjeften for å fortære det runde byttet. Men allikavel, etter mye strev gikk det. Tingen snudde seg rundt og spottet en livredd, svartbuksekledd Yngve i et hjørne. "Rare bukser, men det ser lovende ut. Hehehe!!!!!". "Nei, ikke meg. Ta heller broren min,Prazad,han er mye større" sa han lavt. "Hva?,jeg kan ikke høre deg, snakk høyere". "Pip", svarte Yngve. "Skitt au" sa tingen og spiste ham, men spyttet ut de svarte buksene...

Kapittel 4

Jansen oppdager at hans sagnomsuste halve nelson ikke holder mål...

I brøkdelen av et sekund,mens youghurten var opptatt med Yngve, bestemte Jansen seg for å gjøre en heltemodig handling for å øke populariteten blant diverse hunkjønn. Den avgjørelsen skulle bli avgjørende for livsstilen hans. Smidig og kontrollert kastet han seg mot den dissende klumpen og festet halv nelsongrepet på den. Det Jansen ikke hadde regnet med, var at tingen vokste en halv meter i bredden, og da kunne selv ikke "de enorme" kreftene hans redde ham fra den sikre død...

Det ingen visste,var at Viggo (overraskende nok) var hemmelig forelsket i Jansen. Og da han så sitt hjertes utkårede forsvinne ned i det siklende gapet, utløste det seg et hysterisk kniseanfall med et dødelig hjerteattakk rett etter. Resten av gjengen som nå var begynt å komme seg etter sjokket, så seg om etter en fluktvei.

Kapittel 5

R`ens død blir Youghurtens brød...

Som den årvåkne gutt han var, ble R`en klar over muligheten til å flykte ut døren de nødvendige sekundene før alle de andre. I et desperat forsøk på å unnslippe den sikre undergang, stormet han langs vinduene og mot døren. Han kom i fullt firsprang ut og ned den lille trappen, men like bak fulgte en lang slimete arm. R`ens fart og løpsstyrke, var som kjent ikke overveldende stor, så armen nådde ham igjen ganske fort. R`en ble dermed slept skrikende tilbake til kollektivet, og kastet i kjeften til tingen.

Etterpå forseglet den døren og vinduene med litt slim. Plutselig kastet den sine griske øyne på en skjelvende Tommy. Den begynte sakte å sige mot han, og den etterlot seg et spor av slim. Da den var kommet helt fram til Tommy, kom det en arm ut fra hver side, omfavnet han, og med den ekle røsten sa den gledesstrålende "PAAAAPPPAAA!!!!". "Å herregud", sa Tommy og besvimte.

Kapittel 6

Tommy får vinger tidligere enn forventet.

Mens youghurten var opptatt med å dulle med sin elskede far og skaper, hadde de livredde vennene samlet seg i et hjørne. Der stod de som en flokk dumme og skjelvende sauer. Som mennesker flest lette de etter en syndebukk, og Tommy skilte seg ut som en sikker vinner. På et sekund var redselen byttet ut med sinne mot en intetanende Tommy. De klekket ut en ikke altfor IQ-fylt plan: Tom skulle løpe mot døren for å avlede oppmerksomheten fra Sverre, som skulle fange Tommy og knekke nakken på han.

Som planlagt løp Tom mot døren, og youghurten svelgte agnet. Han la fra seg Tommy, og fanget Tom. Mens Tingen spiste en skrikende Tom lemme for lemme, kaster Sverre seg over Tommy. Med mord i blikket knakk han nakken til Tommy som en fyrstikke. Da Youghurten hørte dødsskriket kastet den fra seg nedre halvdel av Tom og stirret på Sverre. Med to små ondskapsfulle øyne. Plutselig skjøt det ut en arm mot hodet til Sverre. Armen omsluttet peanøtten hans,og knuste den som en overmoden drue....

Kapittel 7

THE FINAL CHAPTER

Som den IQ fyllte person han var (ironi), bestemte Steen at alle skulle storme mot youghurten og drepe den. Overraskende nok var alle enige, og de stormet fram med et enstemmig; "COWABUNGA!!!!!" Youghurten snudde seg og fyrte av et par slimklatter mot mengden. De traff Birgitte, Kristian og Gustav midt i trynet. Slimet dekket munn og nese, så de gikk en pinefull kvelningsdød i møte. Men resten av gjengen (og noen andre bekjente av den en gang så muntre og blide forsamlingen som var blitt fortært av youghurten) kastet seg over tingen og bet og klorte! Etter fem minutters intens kamp, avgikk Youghurten med vaniljesmak med døden.

Men i de ville seiersscenene, var deet ingen som så den lille beige klumpen som sèg bortover den ellers så skitne gulvet..................

The end?